Hardbarka narko- og middelalderballader

I den siste tiden har det stått om mexicanske narkoballader – narcocorridos – i norske aviser. 17 døde corridomusikere i en brønn er mat for media, og plutselig er en sidegren av en stor musikkultur i søkelyset. Aftenposten skriver den 12. februar om sanger som ”skildrer og beskriver narkobaroner, leiemordere og smuglere på innsmektende og heroisk vis til tonene av tradisjonelle mexicanske instrumenter som trekkspill, tuba, trompet og gitar”, artister som opptrer på scenen med bazooka’er og maskingevær, og låtskrivere som tar i mot bestillinger på ballader fra narkogangstere per telefon. Vanlig betaling for en låt skal visstnok være mellom 7.000 og 15.000 dollar. Med andre ord; en tydelig anerkjennelse av en sangs verdi og betydning, om enn for de fleste av oss i en svært tvilsom sammenheng.



Skillingstrykk fra 1911

 Corridos er mye mer enn narkoballader. Og langt i det fjerne skimtes til og med middelalderballadene. Betegnelsen corrido brukes om en type fortellende sanger i en bestemt verseform, og handler ofte om undertrykkelse, voldelige mord, spektakulære forbrytelser, politiske intriger, vågestykker utført av revolusjonære, soldater og banditter, men også om kjærlighet, humor og hverdagsliv. Corridos er populære i mange latinamerikanske land, og nå i USA med narcocorridos, men det er spesielt Mexico som forbindes med denne musikkformen. De synges ofte akkompagnert på gitar og står også på repertoarlisten til de populære Mariachiorkestrene. Det sies at i corridos ligger nøkkelen til forståelsen av populærmusikkens innflytelse på Mexicos nyere historie og samfunn, og at corridos representerer folkets røst.

I artikkelen “Origins and Destinies: A May Day Mexican Corrido as Symbolic Personal Legacy” skriver vår gode kollega Sara Garcia om “Corrido Del Día 1° de Mayo”, en corrido om en politisk hendelse i landlige Chihuahua i Mexico og samtidig en corrido av stor personlig betydning for henne.

Corridos er kjent i Mexico fra begynnelsen av 1800-tallet og var sterkt tilstedeværende i den muntlige tradisjonen og etter hvert også som skillingstrykk, før de fulgte med over i vår moderne medieverden. Om opprinnelsen til corrido strides de lærde, men en hovedteori er at den i hovedsak har sin bakgrunn fra de spanske romances. Romance-sjangeren, eller Romanzeros som de kalles på spansk, ble sunget på den Iberiske halvøy allerede i middelalderen og kan kobles til våre skandinaviske middelalderballader. Og selv om avstanden til narkoballadene er svært svært lang, står ikke balladene tilbake for grusomheter. Og det er lettere å forholde seg til fortidens voldeligheter enn til nåtidens råskap. I balladen om Knut i Borg, kløyves både hjerne og hjerte i to og blodet spruter, og den sørgende Kjersti dreper kongen til hevn:

Dæ va' no han Knut i Borg
han hoggji dær næste isjå
han høvde 'iji kungen Heresvein
fyrr tykke mannetrå.

Dæ va' kungen Heresvein
han hoggji ivi bor
han kløyvde skjollen å ringebrynja
hass hjarta'i i tvo.

Høyrer du dæ du Knut i Borg
hot eg seia deg må
æ' hær noken batasvon
lækjaren sko' du få.

Hær æ' ingjo batasvon
kjæra mi så go
hjarta'i dæ æ sunde sprukkji
dæ flyter uti blo.

Dæ va' fruva liti Kjersti
ho helle uti hass hånd
Knut han snudde veggjen ti
så gjeve han upp si ånd.

Les hele teksten Sopphus Bugge skrev ned etter Anne Bruhær, Mo i Telemark her

Astrid