torsdag 22. mars 2012

Sangen fra fyret

I "gamle dager" ble det ofte laget viser om tragedier, og mange ganger var hensikten med disse visene å samle inn penger. Slik var det også med visa om jentene på Flatholmen fyr. Men denne visa fikk et liv lenge etter at tragedien hadde skjedd, for den ble tatt inn i Nordahl Rolfsens lesebok. Og mangt et barneøye ble vått da teksten ble lest. Det er da også en dramatisk historie det fortelles om.

I leseboka begynner fortellingen slik: "Øen Rott ved Stavanger er Norges sydligste fuglevær. Mellom denne øen og Fladholmen kommer dampskibene inn fra Jærens åpne hav. Og dertil er det fyret på Fladholmen skal hjelpe både dem og seilskibene i den mørke natt."
Den 24. januar 1894 hadde fyrvokteren tatt med seg to av sønnene sine for å frakte kona og sønnen Ingebret til Tananger. De to jentene Berthine og Esther, på 11 og ni år, ble igjen hjemme for å passe småbrødrene sine.
Da faren og de to guttene var på vei hjem, ble det uvær, og båten forliste. Jentene så dette fra fyret og greide å få satt en båt på vannet. De fant den ene broren og fikk reddet ham, men faren og den andre broren druknet. Fyrlykta fikk de også tent.

Det ble satt i gang en innsamlingsaksjon til familien, og i den forbindelse ble denne visa skrevet og trykt. Teksten er av Anthon B. Nilsen, også kjent som Elias Kræmmer. Melodien ble skrevet av jentenes eldre bror, som var med moren til Tananger den skjebnesvangre dagen. Refrenget "Kom hjem, kom hjem..." er lagt til seinere.
Visa går også under navnet "Småpikene på Fladholmen fyr".

"Du fikk ingen kiste, du fikk ingen krans,
ei klokker og salmesang,
men skumhvite bølger de går uten stans
over leiet på brune tang!
Vi kan ei som andre få pynte din grav
med blomster og støtte blank, -
vi ser kun det mørke, det rullende hav
og stedet omtrent hvor du sank.

Men søster, nu solen der borte i vest
strør havet med perler full,
og så pynter Vår Herre nok graven hans best
med roser av skjære gull.
Og far, han vet jo at viljen vi har,
det var jo det siste han så, -
vi kunne ei for at kreftene var
i stormen så altfor små."

Nu lykten der ude på Fladholmen fyr
av barnehender er tent,
og natten igjennom til morgenen gryr,
går tanker om hva som er hendt.
Men stråler fra fyret, de søker mot land,
hen inn blant de tusinde hjem:
Der finnes vel en eller annen som kan
ha hjerte også for dem?

Refr.:
Kom hjem, kom hjem,
kom hjem, vår fader,
vår broder, kom hjem.

Elin

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar