tirsdag 31. mai 2011

Filmslagere fra Walt Disney


Walt Disneys tegnefilmer ble en stor suksess da de kom, og fremdeles kan barn og voksne glede seg over disse fantastiske filmene. Filmene hadde også sine slagersuksesser som ble populære her hjemme i norsk språkdrakt.
På visearkivet har vi liggende flere notetrykk med sanger fra Disney-filmer, blant annet fra Askepott og Alice i Eventyrland. Det heftet vi har med melodier fra filmen om Askepott er fra 1950 og inneholder tre noter med dansk oversettelse. Inni ligger et ark med norsk oversettelse av fem sangtekster.



Alice in Wonderland har vi også representert med to notetrykk fra 1949 med sangene "Very good Advice" og "All in a Golden Afternoon". Her er det bare engelsk tekst.

Slike notetrykk vitner om en annen tid da folk ikke bare ville lytte til de nyeste slagerne, men også ville ha notene for å synge og spille dem selv.
Les mer om dette her.

Elin

torsdag 26. mai 2011

Følg seminar fra Svenskt visarkivs nettsider


I år fyller Svenskt visarkiv 60 år! Det markeres med et to-dagers symposium førstkommende fredag og lørdag, 27.-28. mai. Fredag byr de på forelesninger, musikkinnslag og diskusjoner omkring arkivets grunnlegger Ulf Peder Olrog, i Norge kjent som Alf Prøysens nære venn, samarbeidspartner og ”viseutveksler”. På lørdagen diskuteres musikkarkivenes betydning innen jazz, folkemusikk og flerkulturell musikk.

Symposiet blir direktesendt på Svenskt visarkivs nettsider, så her er det mulig for alle interesserte å følge med uten å måtte ta turen til Stockholm. Se mer om programmet og direktesendingen på denne nettsiden.
Astrid

onsdag 25. mai 2011

Dalbyvisa

Som barn var eg fascinert av Dalbyvisa, eller Pigen som danset sig i hjel som det sto på skillingstrykket. Det var oldemor mi som eigentleg kunne visa, men det var ei av tantene mine som til slutt skaffa meg teksten. Visa er laga i 1901 av Julius Strandberg, Nordens største skillingsviseforleggar, men visa vart raskt ei folkevise og i ulike variantar vart den sungen i heile landet. Alf Prøysen fekk inn fleire tekster til visespalten sin i Magasinet for alle og Jack Berntsen hadde den på repertoaret og presenterte den som ei nordnorsk vise i Sanga i søkk og kav. Visa er også trykt i Elin Prøysens Sangene i våre hjerter.
Visa begynner ganske idyllisk:

Der tjente på Dalby så fager en pige,
så rød og så hvid og så yndig hun var,
vel hendes forældre var gårdsfolk så rige,
men sindet hos hende fra hjemmet dog bar;
Nu tjente hun ude og fandt sig så godt,
og friere havde i mængde hun fåt.


Men idyllen varer ikkje lenge. Ho knyter ein av friarane til seg, han er vakker men fattig, og etter ei stund slår ho opp. Han tar dette så tungt at han vart sjuk og døydde. Veninnene venta at ho skulle sørgje over han, men ho berre lo og gjekk til dans på sjølvaste gravferdsdagen.
Denne strofa er ganske krøkkete, og songarane har også forsøkt å få betre språk på ulike måtar.

Med alle hun dansed, da sagte indtræder
i salen en fremmed, af slet ingen kendt,
hans åsyn var smukt, og hans strålende klæder
forbavsede alle. Nu høflig han vendt
mod pigen udbad sig med hende en dans,
snart var de blandt dandsernes hvirvlende krans
.

Og så viser det altså at det er djevelen som danser med henne:

De dansed og dansed – i salen blir stille,
det mørknes, man gyser, men dansen blir ved,
musikken forlængst har hørt op med at spille,
men dansen blir vildere dog ved hvert fjed,
to timer de dansed, da var det forbi,
til jorden sank pigen – der lå kun et lig.

Velle

tirsdag 24. mai 2011

Bob Dylan fyller 70 år i dag


Han blir kalt Den syngende dikteren og sammenlignes med vikingenes skalder og middelalderens poeter, han er beundret og utskjelt og har gått sine egne veier på tvers av sin store tilhengerskares ønsker og definert seg selv som en outsider. "Well, I try my best to be just like I am, but everybody wants you to be just like them".

Robert Allen Zimmerman, som er hans døpenavn, ble født 24. mai 1941 i Duluth Minnesota og har vært en av de mest innflytelsesrike og viktige personene innen populærmusikken i nærmere 50 år. Han skrev klassikeren "Blowin' in the wind" i 1962 og har etter det hatt en enorm produksjon av sanger, representative for de ulike stilartene og periodene han har vært gjennom. Bob Dylan er fortsatt i full aktivitet som låtskriver, gir ut CD-er og reiser rundt og holder konserter, nylig på en mye omtalt turné i Kina. Tekstene gjendiktes til mange språk, det skrives artikler og bøker og lages filmer om ham, han har fått sitt eget studium ved Universitetet i Oslo og har flere ganger blitt nominert til nobelprisen i litteratur. Med andre ord, en 70-åring som ikke bare holder seg selv men også andre i full vigør.

Visearkivarene gratulerer med dagen!
Astrid

torsdag 19. mai 2011

Truls har navnedag

I dag har Truls navnedag. Navnet kommer fra Torgils, norrønt Þórgísl. Dette navnet er sammensatt av gudenavnet Tor og gísl, som kan ha vært et slags våpen. Andre varianter av navnet er Torgil, Torjus, Tørres, Tørris, Troels og Truls.

Truls forekommer i en middelalderballaden "Truls med bogen". Den hører til blant skjemtevisene, og etter som tida har gått, har den endt som en barnesang. Dette er en skjebne den deler med flere andre skjemteviser, som f.eks. "Kråkevisa" og "Tordivelen og flua". I Barnesangboka i Aschehougs hvite serie står den slik:

Truls med bogen

Å Truls han tente i kongens gård
i femten vintrar, i femten vår'.
"Gi meg løn!" sa Truls med bogen.

"Nei, inga løn har no du fortent,
mi beste børse har du bortskjemt."
"Si du det!" sa Truls med bogen.

"Å alle mine hestar har du sprengt,
og stalldøra har du mot meg stengt!"
"Gi meg løn!" sa Truls med bogen.

Truls tok opp ein pengepung,
og dreiv til kongen midt i munn.
"Kyss den!" sa Truls med bogen.

Truls tok kongen i hår og skjegg,
og slengde han opp på femte vegg.
"Sit du der!" sa Truls med bogen.

"Å kjære min Truls, du spar mitt liv,
mitt halve rike skal eg deg gi."
"Kom med det!" sa Truls med bogen.


Elin

torsdag 12. mai 2011

St. Hallvard-medaljen til Kari Svendsen

(Fotograf/Sturlason)

Oslo bys høyeste utmerkelse, St.Hallvard-medaljen, gikk i år til Kari Svendsen. Medaljeseremonien skjedde i Oslo rådhus tirsdag med venner og tidligere prismottakere til stede. Ordfører Fabian Stang overrakte medaljen. I begrunnelsen heter det at Kari Svendsen får utmerkelsen "for hennes enestående posisjon som visesanger i Oslo. Kari Svendsen er en ener innenfor sin sjanger, med et varmt hjerte for Oslo. Dette kommer klart til uttrykk i hennes kunst gjennom mange tiår."

Se flere bilder og mer om seremonien på Oslo kommunes hjemmeside.
Visearkivarene gratulerer!

Elin

tirsdag 10. mai 2011

Smørekoppen 70 år

Vi gratulerer Smørekoppens visebok med de 70 år. Studentene ved maskinlinjen på NTNU stiftet Akademisk forening Smørekoppen allerede i 1929, men det var først i 1941 første utgave av Smørekoppens visebok kom ut. I begynnelsen var den bare en av de mange visebøkene som ble utgitt av forskjellige studentforeninger, men etter hvert er den blitt en av Norges mest solgte visebøker. Den nyeste utgave vi har på visearkivet er 16. utgave, men det er kanskje en nyere, for vår utgave er fra 2006.
Innholdet spenner fra studentviser, drikkeviser og revyviser til nasjonalromantiske sanger. Men det er nok humoren i denne viseboka som har gjort den så populær.

Velle

mandag 9. mai 2011

Kasper og Jesper har navnedag



Vi lister oss så stilt på tå
når vi drar ut og røver.
Vi røver bare det vi må
og det som vi behøver.


I dag har to av Thorbjørn Egners kjente røvere navnedag. Det gjelder Kasper og Jesper. På nettsiden Norske navn leser vi at Det er 1400 gutter som har navnet Jesper her i landet, og 1300 heter Kasper. Det er ikke av de vanligste navnene, altså. Når vi kommer til den tredje røveren; Jonatan, har han navnedag 29. mars. Det er bare 500 som har det samme navnet som han.

På nettsiden står det også hvordan navnene skrives i punktskrift og uttrykkes på døvespråket, hvordan de lyder baklengs og på røverspråket. Det siste er jo nyttig for røverne våre! Da blir Kasper og Jesper og Jonatan til Kokasospoperor, Jojesospoperor og Jojononatotanom.

(Faksimilen over er fra Den gule store viseboka).
Elin

fredag 6. mai 2011

Sjørøversanger

Sjørøversanger finnes det mye av, men de fleste er barnesanger. Kaptein Sorte Bill, kaptein Krok og kaptein Sabeltann er kjente figurer, men de likner ikke mye på sine forbilder i Karabien eller vår tids sjørøvere utenfor Somalia.
I populærkulturen er sjørøveren kledd som en rokokkodandy, med svart lapp over ene øyet, en stor papegøye på skulderen, trebein, og dermed totalt uegnet til å slåss på et gyngende skipsdekk.
På seilskutene var arbeidssangene, sjantiene, viktige, og sjørøverne har sikkert sunget arbeidssanger, men de er ikke blitt bevart. Det eneste vi har er:

Femten mann på død manns kiste,
Yo ho ho og en flaske med rom.
Djevelen tok dem til den siste.
Yo ho ho og en flaske med rom.

Denne ser ut som en typisk halesjanti med to rykketak i hver refrenglinje, og kan godt ha vært brukt ved seilheising, men det er ingen gammel sjømannssang. Teksten er laget av Robert Louis Stevenson og står i Skatten på sjørøverøya. Boka og sjantiene er blitt oversatt til en rekke språk, og det er laget både flere strofer og mange melodier til den.

Velle

torsdag 5. mai 2011

5. mai - Verdens bokdag


I 1995 bestemte UNESCO at 23. april skal være Verdens bokdag. Siden dette i år falt sammen med påsken, ble datoen flyttet til 5. mai. Les mer her. I Barcelona feirer man dagen med en folkefest og gir ei rose og ei bok til den man er glad i.

Hvis vi skal leite etter viser om bøker, finner vi flere religiøse, bl.a. "Ingen bok er meg så kjær som min moders bibel er". Men han som oppfant boktrykkerkunsten fortjener jo også en sang!
Den mest kjente visa om Gutenberg er selvsagt Egners vise, som begynner slik:

Gamle Johan Gutenberg
han var så klok en mann,
og det er nesten ingen
som er blitt så kjent som han!
Og sannelig er Gutenberg
en mann man huske bør;
han oppfant trykkekunsten
i fjortenhundreogførr.

(Trykt i Den gule store viseboka).

Så da visste vi det, om vi skulle ha glemt årtallet!

Ole Paus har også skrevet ei vise om Gutenberg. Her sitter Johann i himmelen og tenker på hva han har utrettet, og han er ikke så sikker på om det bare er bra. Visa slutter slik:

Jeg ville at hvert ord
skulle lyse som en fakkel,
men fakler brenner fort.
Og det hender jeg sier til min mester:
"Herregud, hva har jeg gjort?"

(Trykt i Ole Paus: Hjemmevant utenfor).

God bokdag!
Elin